Salmebloggen til Leif Haugen

Kristne sanger og salmer – kommentarer og betrakninger

Hist ved floden

Publisert i kategorien Sangkommentar den 6. januar, 2012. Av Leif Haugen

Skal vi møtes hist ved floden.

Denne kristne hymnen er skrevet av Horace Lorenzo Hastings i 1858. Originaltittelen er Shall we meet beyond the river. Salmen er oversatt til norsk av Christian Torjussen i 1877. Melodien er ved Elihu S. Rice fra 1866. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 886 med fem strofer. Det finnes for øvrig en innspilling av sangen med Svein Jøran Michelsen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal vi møtes hist ved floden,
Der hvor ingen bølge slår,
I det fagre himmellandet,
I en lys og evig vår?

Dette er en sang som sammenligner himmelen med elv vi må krysse for å komme inn til den evige stad. Første utkastet til salmen var det hele 14 strofer med åtte verselinjer i hver. Den er senere forkortet og er den eneste salmen etter Hastings som har vært i bruk i moderne tid. Sangen bruker forskjellige metaforer for å beskrive de gjenløste sjelers møteplass i deres evige hjemland. Bildet med at de troende skal krysse elven, eller floden i vår norske oversettelse, går nok helst tilbake til da israelittene måtte krysse elven Jordan for å komme inn i ”løftenes land”. Og en kristen ser opp til himmelen som den endelige havn akkurat som et skip som seiler på havet trenger en havn å kaste anker i. Her er det ingen flere bølger som slår mot skuten og utgjør noen fare for at skipet kan synke.

Vi siterer koret (SaB):

Møtes vi, møtes vi,
Møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden
Hvor ei noen bølge slår?

Horace Lorenzo Hastings ble født i Blandford i Massachusetts 26. november 1831. Han begynte å skriver sanger og å preke da ha bare var 17 år gammel. Hastings arbeidet som evangelist i forskjellige deler av USA. I 1866 begynte han å utgi bladet The Christian som var et månedlig magasin hvor mange av Hastings sanger ble publisert. I 1865 grunnla Horace L. Hastings The Scriptural Tract Repository i Boston i Massachusetts. Han er kjent for å ha skrevet eller utgitt verkene Social Hymns (1865), Songs of Pilgrimage (1880) og The Hastings Birthday Book (1886). Aanestad skriver at Hastings har diktet over 450 sanger. Hos oss er Horace Lorenzo Hastings imidlertid bare kjent for å ha skrevet sangen Skal vi møtes hist ved floden. Hastings døde av tyfoidfeber i Goshen i Massachusetts 21. oktober 1899, nær 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Skal vi møtes der ved stranden
Når vår reise er forbi?
Kaste anker nær hinannen
I den havn for stormer fri?

Oversetteren har også fått med i den norske utgaven både troens anker fra Heb 6, 18-20 og beskrivelsen av det nye Jerusalem i Åpenbaringsboken: ”Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass.” (Åp 21, 18-21).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Skal vi samles i Guds himmel,
I krystallpalassets stad
Med den lyse englevrimmel
Tilbe Jesus hjerteglad?

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»» (Åp. 21, 1-4).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skal vi høre sang av frelste
Bruse lik et mektig hav?
Høre lovsang fra de eldste,
Kor som aldri stilner av?

Himmelen er full av frelste sjeler som lover Gud med sang. At vi skal møte igjen våre kjære i himmelen, finner vi mange steder beskrevet i Bibelen. Men det er bare for den som her i livet har tatt imot Jesus som sin frelser. Kom for alt er ferdig! ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.” (Åp 22, 16-17). Da skal vi aldri i evighet skilles mer.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Skal vi møte våre kjære,
Se dem glade der igjen?
Evig sammen med dem være,
Aldri skilles venn fra venn?

Leif Haugen. Bergen, 6. januar 2012

Kilder:

Sangboken (1962)
Bibelen (2005)

Horace L. Hastings på CyberHymnal
Salmen i original på NetHymnal.org

Gud er trofast

Publisert i kategorien Salmekommentar den 5. desember, 2011. Av Leif Haugen

Gud er trofast! Slik lød sangen.

Salmen er skrevet av den svenske pinsepredikanten og salmedikteren Allan Törnberg i 1951. Tittelen på den svenske salmen er opprinnelig Gud är trofast! Så ljöd sången. Teksten er en mulig bearbeidet versjon av Peter Lundén’s salme Gud är trofast, vare det din borgen. «Gud er trofast» gjentas ni ganger som hos Lundén. Jeg (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2011. Vi finner den i 1986 års psalmbok som nummer 30 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Gud er trofast! Slik lød sangen
blant Guds folk i fordums tid.
Samme sang fra tider gangen
toner klar om dagen lid.
Han som før sitt folk velsignet
er for oss den samme enn.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Den svenske forkynneren, sangforfatteren og komponisten Allan Erik Hubert Törnberg ble født i Hässjö 27. mars 1907. Etter studenteksamen i 1925 ble Allan Törnberg tilsatt som bankmann i Ulricehamn og Borås, skriver Dahlstrøm. Det føltes som en befrielse å komme vekk fra foreldrenes årvåkne blikk. Men livet ble ikke slik som Törnberg hadde tenkt. Han ble en slave under alkoholens svøpe og det kom så langt at han hadde tenkt å ta sitt eget liv. I 1926 prøvde han å skjære over sin egen pulsåre. Men Gud hadde andre planer med ham. Da han våknet om morgenen, var blødningen stanset og 26. februar 1928 ble Allan Törnberg omvendt til Gud på et av pinsemenighetens møter.

Vi siterer strofe to (LeH):

Gud er trofast! Skriv ned orda
over hver en ny dag her,
hvordan alt seg ter på jorda,
om du svak og hjelpløs er.
Gud er trofast! Ja, det rekker
ende inn i himmelen.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det om og om igjen!

Allan Törnberg ble evangelist i den svenske pinsebevegelsen og i 1933 ble han tilsatt som predikant og medarbeider til den berømte forkynneren Lewi Petrus i Stockholm. Under krigen ledet han i tre år Smyrnaförsamlingen i Göteborg og i 1945 ble Törnberg kalt til å bli Lewi Petrus’ etterfølger i Stockholm. Men under en reise til misjonsfeltene i Sør-Amerika i 1954 pådro Allan Törnberg seg ondartet malariafeber. Etter dette fikk han en alvorlig hjertelidelse som førte til at helsen sviktet i ung alder. Men Törnberg rakk å bli en av Sveriges mest kjente og avholdte forkynnere. Allan Törnberg døde 2. desember 1956, kun 49 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Som han var, forblir og er han,
like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han,
til du evig berget står.
Da skal sangen atter tone
om hans nåde, trofasthet.
Gud er trofast, Gud er trofast!
Syng det i all evighet!

Leif Haugen. Bergen, 5. desember 2011

Kilder:

Om salmen på Wikipedia
Allan Törnberg på Wikipedia

Vær glad o sjel

Publisert i kategorien Salmekommentar den 1. desember, 2011. Av Leif Haugen

Vær glad, o sjel, og frykt dog ei.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Jakob Johan Lund i 1775. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 529 med åtte strofer. Her står salmen plassert under ”10. søndag etter trefoldighets fest”.

Vi siterer strofe en:

Vær glad, o sjel, og frykt dog ei
at du skal vandre på den vei
der hvor alt kjød forsmekter
omfavn din brudgom, Jesus Krist
hans kjærlighet deg trøster visst
han ei sin troskap nekter
selv når du intet makter.

Jakob Johan Lund ble født i Søndre Jærnløse ved Holbæk i Danmark 2. mars 1725 hvor hans far var prest. Han ble student i Roskilde i 1745 og reiste til København for å studere teologi. Men både før og etter sin eksamen oppholdt han seg hjemme hos sin syke far for hjelpe ham i sitt embete, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe to:

Når jeg på sykeseng lagt ned
Gud skjelver i den kolde sved
og ei et ord kan tale
skal Jesus med sin hyrdestav
ledsage meg forbi min grav
hans livsens ord husvale
i dødens mørke dale.

Senere bodde Lund fem år i København hvor han blant annet virket som huslærer. Han studerte også videre og utfoldet en betydelige litterær virksomhet her, berettter Aanestad videre. Men i 1758 ble Lund ordinert til feltprest og fikk sitt arbeid blant de danske tropper i Holsten. I 1763 ble han så utnevnt til sogneprest i Stubbekjøbing og fra 1775 i Stege. Hans karriere ble avsluttet som prost på Møen hvor Lund døde 12. juli i 1798 etter langvarig sykdom og mange harde prøvelser.

Vi siterer strofe tre:

Han til sin Faders velbehag
har utført all min svære sag (1)
han har forsoning funnet
og den for meg, for meg innbrakt
i himmelen hvor han har makt
på ham min tro er grunnet
til jeg har seier vunnet.

Fra sin tidlige ungdom hadde Lund ”syslet med de skjønne vitenskaper og hvor mangelfull hans poesi enn kunne være både med hesyn til innhold og form, vant den dog samtidens bifall ved dens inderlighet og varme”, skriver dansk biografisk leksikon.

Vi siterer strofe fire:

Alt hva jeg her forlise kan
i ufullkommenhetens land
vil jeg for intet skatte
utdrives jeg av venners favn
det er mitt beste, deres savn
et forsyn vil erstatte
Gud samler de forlatte.

Lund dyrket særlig den religiøse diktning. Han oversatte verker av Gelert i 1755 i konkurranse med A. B. Poulsen som utga sine oversettelser samme år. Etter Racine skrev han også Lærediktet i fri bearbeidelse. Dette ble trykt opp av Selskabet til de skjønne Videnskabers Forfremmelse i 1771. Her finenr vi også andre stykker av ham.

Vi siterer strofe fem:

Her er dog all min kunnskap mørk
her gikk jeg i en visdom ørk
min andakt i en hytte
av synd og sorg forstyrres her
der skal jeg se Gud som han er
vel meg at jeg må flytte
fra en brøstfeldig (2) hytte.

I tillegg har Lund skrevet atskillige salmer som ble publisert i 1775 med tittelen Forsøg i den Hellige Poesie. Av disse ble ni av salmene tatt inn i den Guldbergske Salmebog og av disse er atter tre havnet i Roskilde Konvents Salmebog. Lund var medlem av Det Danske Litteraturselskab de få år som selskapet bestod.

Vi siterer strofe seks:

Den smerte eren overgang
og bliver stien enn så trang
den dog til livet fører
ved nåden vil jeg stride frem
til Herren og til himlen hjem
hvor ingen pine rører
hvor gleden ei opphører.

Lund ”skrev latinske avhandlinger om bibelske emner, oversatte kristelige læredikt fra tysk og fransk, og han ekteskap med en datterdatter av Hans Egede førte til at han skrev dennes biografi med stoff fra familietradisjonen.” (Aanestad).

Vi siterer strofe syv:

Hva skal jeg da forstå og da
når støvet som jeg iler fra
ei hindrer i å tenke
innviet i din dype fred
til evig, evig salighet
skal jeg i Gud meg senke
den kjærlighet kun tenke.

Jakob Johan Lund er representert med tre salmer i Landstads Kirkesalmebog og med en salme i Landstads reviderte salmebok. Lars Aanestad beskriver ham som ”en edel og varmhjertet forkynner av kristendom og moral”. Ikke minst salmene til Lund ble godt likt i samtiden, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe åtte:

O trøst som er meg alltid sød (3)
og når jeg kjemper med min død
skal jeg dens kraft fornemme
og overgive da min ånd
i min trofaste faders hånd
og Jesus aldri glemme
det håp kan ei beskjemme. (4)

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

(1) sak
(2) forfallen
(3) søt, kjær
(4) angre

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 291
Dansk biografisk Lexikon Bind X, s. 431

Jakob Johannes Lund på Wikipedia

Min Herre er hyrden

Publisert i kategorien Salmekommentar den 2. november, 2011. Av Leif Haugen

Min Herre er hyrden.

Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren, journalisten og forfatteren James Montgomery som levde fra 1771 – 1854. Originaltittelen er The Lord is my Shepard og vi finner salmen gjengitt på CyberHymnal/NetHymnal som nummer 55 med fire strofer. ”Mange salmeforfattere har forsøkt seg på å omforme et av de mest elskede av alle skriftsteder, Salme 23, til vers. James Montgomery har lyktes i det. Han har beholdt skjønnheten og trøsten i denne salmen samtidig med at salmens hans også har rim og metrum fra det tradisjonelle salmemønsteret”, skriver nettsiden mormonschannel om ham.

Vi siterer strofe en:

Min Herre er hyrden, jeg fattes ei mer.
Han metter meg daglig, i trygghet jeg ber.
Han leder min sjel til det hvilende vann,
oppmuntrer min vandring, gjør salig min gang.

James Montgomery var født i Irvine i Ayrshire i Skottland 4. november 1771. Han var sønn av en herrnhutisk pastor. Han ble tidlig sendt til kirkens skole, mens foreldrene dro som misjonærer til VestIndia der de døde. Montgomery hadde ulike jobber etter at han hadde forlatt skolen, og prøvde også å få publisert dikt han hadde skrevet i London, uten at det lykkes ham. I 1792 ble han assistent for Mr. Gales som var auksjonarius, bokselger og trykker for Sheffield Register. Gales måtte forlate landet på grunn av sine politiske meninger i 1794, og Montgomery tok da over Sheffield Register. Han gav den nytt navn, Sheffield Iris, og var redaktør for den i 32 år deretter.

Vi siterer strofe to:

Om enn jeg så vandrer i dødsskyggens dal,
han vil der meg vokte, ei frykte jeg skal.
Hans stav meg beskytter og leder min vei,
mot truende farer han vil skjerme meg.

Som redaktør for Sheffield Iris ble også Montgomery utsatt for politisk fengsling. Først ble han fengslet i seks måneder for å ha skrevet om et opprør i Sheffield, så i tre måneder for å ha trykket et dikt som feiring av stormen på Bastillen. Dette diktet hadde han ikke skrevet selv, men i 1797 gav han ut en samling med egne dikt skrevet i fengselet; Prison Amusements. Han solgte Sheffield Iris i 1825 og grunnla i stedet The Eclectic Review. I barndommen hadde Montgomery tatt avstand fra kirken, men som 43åring gikk han igjen inn i Brødremenigheten. Han ble deretter en ivrig arbeider for misjon og ble aktiv i Bibelselskapet.

Vi siterer strofe tre:

Mitt bord han bereder om hungrig jeg er,
og fyller mitt beger, jeg tørster ei mer.
Han salver mitt hode, er alltid meg nær.
Hva mer kan jeg ønske, min Frelser så kjær.

James Montgomery skrev rundt 400 salmer og av disse er omkring 100 fremdeles i bruk. I Norsk Salmebok er han representert med to salmer. Det er salmen Du som går ut fra den levende Gud (NoS 218) og Heilag, heilag, Herre stor (NoS 284). Salmene ble publisert i tre bind og det ble også utgitt et bind med sekulære dikt der han særlig tok til orde for å oppheve negerslaveriet. James Montgomery døde i Mount i Sheffield i England 30. april 1854.

Vi siterer strofe fire:

Min sjel han gir trygghet med trøstende ord.
De faller som regn på den tørstende jord.
Han kan meg opphøye, det sikkert jeg vet.
Det fyller mitt hjerte med inderlig fred.

Leif Haugen. Bergen, 2. november 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Thobias Salmelid (1997), s. 279
Lars Aanestad (1965), sp. 426-429

James Montgomery på Wikipedia
James Montgomery på CyberHymnal
James Montgomery på Danske Salmebog Online

Dyraste Jesus

Publisert i kategorien Salmekommentar den 1. oktober, 2011. Av Leif Haugen

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.

Salmen er skrevet den svenske predikanten og salmeforfatteren Joël Blomqvist i 1879 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1982. Den norske teksten er Dyraste Jesus, deg vil eg elska, mens vi på svensk finner den som Dyraste Jesus, dig vill jag älska. Originalen er på tre strofer. På norsk finner vi den i Salmer 1997 (S97) som nummer 59, mens vi på svensk blant annet finner den i 1986 års psalmbok som nummer 280.

Vi siterer strofe en (S97):

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.
Like til døden elska du meg.
/: Deg vil eg lyda, deg vil eg tena,
gjeva meg villig, Herre til deg. :/

Joël Blomqvist ble født i Stockholm i Sverige 15. november 1840. Faren var skredder, men sønnen utdannet seg til tapetserer. Som 19-åring fikk han seg arbeid i Uppsala. Senere virket han som organist og begynte å reise som predikant i helgene. Joël Blomqvist skrev også sanger og på sine emissærrunder hadde han med seg et lite orgel som han spilte på. Han fikk snart ord på seg både som dyktig sanger, predikant og sangforfatter. Dette inspirerte ham også til å utgi det han hadde skrevet og komponert. Joël Blomqvist har ellers virket både som omreisende bokselger, organist og sangevangelist. I tillegg til dette har han skrevet sanger og komponert melodier. Joël Blomqvist døde i Kullerstad i Sverige 30. oktober 1930, nærmere 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (S97):

Gjev meg, å Jesus, meir av ditt tolmod,
Meir av ditt milde, audmjuke sinn!
/: Gjev du meg kjærleik, mot til forsaking!
Prenta i meg ditt bilete inn!:/

Joël Blomqvist har selv skrevet omkring 400 salmer og sanger og utgitt en rekke samlinger med sanger og melodier for kristen bruk. Han har blant annet publisert samlingene Sabbatscklockan I-II (1877-1878) og Fritidstoner I-III (1879-1882). I den svenske salmeboken fra 1986 er det tre salmer av ham, mens Lova Herren har hele 14 salmetekster av Joël Blomqvist. Vi finner en salme av Blomqvist i Norsk Salmebok og en av ham i Salmer 97. I Sangboken (1983) er Blomqvist representert med tre tekster.

Vi siterer strofe tre (S97):

Ta mine hender, ta mine føter!
Auga og øyra ta, Herre kjær!
/: Heile mitt hjarta vil eg deg gjeva.
Din, Herre Jesus, einast eg er:/

Leif Haugen. Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Joël Blomqvist på Wikipedia
Joël Blomqvist på Cyberhymnal

Dyraste Jesus, dig vill jag älska på Wikipedia

Berg de må vike

Publisert i kategorien Salmekommentar den 3. september, 2011. Av Leif Haugen

Bergen må vika och högarna falla.

Salmen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert som nummer 307 i salmeboken Hemlandssånger i 1892. Den ble også trykket opp i Svensk söndgsskolsångbok i 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909, skriver svenske Wikipedia. Salmen finnes ellers i Sionstoner (SiT) fra 1889. Tittelen på svensk er Bergen må vika och högarna falla.

Vi siterter strofe en (SiT):

Bergen må vika och högarna falla,
Evig min nåd och min trofasthet är;
Aldrig förbundet af frid skall förfalla,
Så säger Herren, din Frälsare kär!

Av nyere svenske salmebøker finner vi salmen i Guds lov fra 1935 som nummer 366 under rubrikken “Erfarenheter på trons väg.” Jeg kjenner ikke til om salmen finnes på norsk så jeg har oversatt (LeH) den til bokmål i 2011. Salmen er opprinnelig på to strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Berg de må vike og høydene falle
Evig min nåde og trofasthet er;
Aldri den fred jeg deg gir skal bortfalle,
Så sier Herren din Frelser så kjær!

Noen kilder oppgir at salmen er på tre strofer. Det har sannsynligvis sammenheng med at Lina Sandell innledningsvis siterer fra Jes 54, 10:

Bergen skola väl vika och högarna falla;
men min nåd skall icke vika ifrån dig,
och mitt fridsförbund skall icke förfalla,
säger Herren, din förbarmare.

På norsk finner vi det samme skriftavsnittet i vår nyeste bibeloversettelse slik: ”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” (Jes 54, 10).

Vi siterer strofe to (SiT):

Hjälp mig, o Jesus, att gömma de orden,
Lär mig att taga fasta på dem!
Och, när jag slutar min vandring på jorden,
Låt mig i tron på det löftet gå hem!

Solna Hembygdsförening skriver følgende om Lina Sandell i forbindelse med 100 årsdagen for hennes begravelse: ”Lina Sandell-Berg är känd för sina innerliga och lättillgängliga väckelsesånger. Tretton av hennes originalpsalmer ingår i 1986 års psalmbok, däribland Blott en dag och Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell-Berg avled 1903 och begravdes på Solna kyrkogård. Den 11 oktober 2003 uppmärksammade Solna hembygdsförening tillsammans med Solna Husmodersförening 100-årsdagen av hennes bortgång. Detta skedde i Sankt Martins stall invid Solna kyrka. Komminister Anders Isacsson medverkade.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjelp meg, o Jesus, å ordene gjemme,
Lær meg å stole for alltid på dem!
Og når for evig jeg alltid er fremme,
La meg i troen på løftet gå hjem!

Leif Haugen. Bergen, 3. september 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Salmen på Wikisource
Om salmen på Wikipedia

Meg bleknet alle roser

Publisert i kategorien Salmekommentar den 3. august, 2011. Av Leif Haugen

Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av meg i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HT):

Meg bleknet alle roser,
men en skøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Og i 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han dør av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren.

Vi siterer strofe fire (HT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Levinsen hadde egentlig tenkt å bli dikter og hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Men det var først mange år senere at han som prest traff en unge pike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen fikk se frelsen full og fri. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham. Johannes Levinsen døde 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Leif Haugen. Bergen, 3. august 2011

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Jeg går til himlen, der er mitt hjem
At du har meg elsket, det vet jeg så nøye
Danske Litteraturpriser

Gjør det lille du kan

Publisert i kategorien Salmekommentar den 2. juli, 2011. Av Leif Haugen

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: ”Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under ”23. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under ”Hjem og arbeid”. Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under ”Vingårdssøndagen” eller ”Aposteldagen”. Den har en viss parallell til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: ”Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»” (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde du gjorde for meg!

Leif Haugen. Bergen. 2. juli 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på svensk
Lina Sandell på Wikipedia

I dag skal all ting sjunge

Publisert i kategorien Salmekommentar den 4. juni, 2011. Av Leif Haugen

I dag skal all ting sjunge.

Salmen er skrevet av H. A. Broson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 201 med tittelen I dag skal all ting sjunge og i Landstads Kirkesalmebok som nummer 412 med tittelen I Dag skal alting sjunge. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 405 med fire strofer. Her finner vi salmen plassert under “Kristi himmelfarts dag. På dansk står salmen som nummer 253 også med fire strofer. Plassering i kirkeåret er identisk med LR.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dag skal all ting sjunge
som hjerte har og tunge,
basun og harpe frem!
Se! Se, hvor Jesus farer
iblant serafers skarer
igjennom skyen hjem!

Svane-Sang kjennetegnes ved en brennende lengsel etter døden som befrielse og vei til Jesus, skriver Den Store Danske om Hans Adolph Brorson og hans salmer. Men det var egentlig ikke meningen at Svane-Sang skulle utgis. Den ble skrevet ”til hans egen og nærmeste Paarørendes indbyrdes Gudelige Opmuntring, under hans ofte store Sinds og Legems Lidelser”, skriver Danske Forfattterskaber om ham. Boken vakte heller ikke noen stor oppmerksomhet i hans samtid, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, se den englevrimlen
omkring Guds stol i himlen
ved lyden av hans trinn!
Se, han som er på tronen
står frem og rekker kronen
imot sin Benjamin.

Vi tror kanskje at Brorson, som en av de tre store danske salmeforfattere, alltid har vært populær i Danmark. Men det er ikke tilfellet. I tiden etter Brorsons død ble representasjonen av Brorsonsalmene kraftig redusert i de vanligste danske salmebøkene. I Guldbergs Salmebog fra 1778 var antallet Brorson-salmer halveret i forhold til Pontoppidan og i Evangelisk christelig Psalmebog fra 1798 var det bare 21 salmer tilbake. Brorson var faktisk i ferd med å gå helt i glemmeboken. Men i Norge fikk Brorson en liten renessanse med Hans Nielsen Hauge. Han tok med 52 Brorson-salmer i salmeboken Den sande Christnes udvalgte Psalmebog fra 1799. Og utover på 1800-tallet tok interessen for Brorson seg gradvis opp igjen. Både Grundtvigs interesse for Brorson og de store vekkelsenene på slutten av 1800-tallet førte til at Brorson ble mer aktuell og kjær for lekmann og for geistlig både i Danmark og i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt ved min høyre side!
Sitt, sier han, du blide,
all verdens liv og sol!
Guds hær med lovsangs toner
og alle eldstes kroner
falt ned for Lammets stol.

Vi finner ingen pinsesalme av Hans Adolph Brorson i vår nyeste salmebok. Her er det N. F. S. Grundtvig som dominerer. Men vi har en særdeles vakker salme for Kristi himmelfarts dag etter ham. Salmen bygger delvis på avsnittet i Åp 4, 4: ”Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.” Vi finner også klare paralleller til Åp 4, 9-11: ”Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva gjør du mer her nede
Til himmelsyn vær rede,
som duen fly, min ånd!
Se livets førstegrøde,
se ham som for deg døde,
med allmakts spir i hånd!

Leif Haugen. Bergen, 4. juni 2011

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 133
Thobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Salmen på Danske Salmbog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Men her må gullet stå sin prøve

Publisert i kategorien Salmekommentar den 1. mai, 2011. Av Leif Haugen

Men her må gullet stå sin prøve.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen og vi finner den gjengitt i Paul Nedergaards bok fra 1925 med tre strofer. Det er en salme som handler om helliggjørelsen og den troendes vandring med Herren.

Vi siterer strofe en:

Men her må gullet stå sin prøve,
det renses langsomt, ei i spring,
og daglig må du selv deg øve,
i det å være ingen ting.

Johannes Levinsen har trolig aldri i sitt liv vandret borte fra Herren. Men etter at Levinsen kom som prest til København i 1880, merket han likevel at det var noe som manglet i livet hans. Det var en troende tjenestepike som fikk føre ham til et mer bevisst liv i Gud. Hun lånte ham Scrivers Sjæleskat og her fikk han lys og kraft over livet sitt. Det utløste et voldsomt engasjement på mange områder.

Vi siterer strofe to:

Så skal din vekst i Herren fremmes,
en skjønt du kun er høy og strå,
et kår hvori Guds nåde gjemmes,
et blad hans finger skriver på.

I tillegg til gudstjenestene i kirken ble Johannes Levinsen med i søndagsskolearbeidet i det lille sognet han ledet. Han skulle etter hvert også bli en sentral skikkelse i indremisjonsbevegelsen og holdt flere møteserier rundt om i landet når han hadde tid til det. Johannes Levinsen var også engasjert i bibellesinger, gatemøter og arbeidet for de prostituerte gjennom Magdalenastiftelsen i København. Bak alt dette var det et hjerte som banket for Jesus og sjelenes frelse. De som kjente ham, forteller at han forkynte mer med sitt liv enn med sine ord. Han delte gjerne av det han hadde med de fattige. Gullet bestod sin prøve. Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Vi siterer strofe tre:

Derfor kun frisk, derfor kun modig,
og bliver Satan glupsk og vred,
Ifør deg, Jesus blå og blodig,
så du har seir i evighed.

Leif Haugen. Bergen, 1. mai 2011

Kilder:

Lars Aanestad (1965)
Thobias Salmelid (1997

Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)