Salmebloggen til Leif Haugen

Folkefrelsar til oss kom.

Salmen er skrevet av biskop Ambrosius en gang på slutten av 300-tallet etter Kristus. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 280. NoS har salmen plassert under ”Advent”, mens den i LR står på ”Marias budskaps dag”. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 141 med åtte strofer. Her står salmen plassert under ”1. juledag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleis koma må.

Tittelen på latin var Veni Redemptor Gentium. Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Før denne siste oversettelsen hadde en dansk/norsk oversettelse av salmen med tittelen Kom Hedningers Fresler sand. Denne utgaven var ved Hans Thomissøn fra 1569. Videre fikk vi på norsk en bokmålutgave av salmen ved Magnus Brostrup Landstad fra 1870. Landstads oversettelse av salmen, slik vi finner den i LU og LK, hadde tittelen Kom du Folke-Frelser sand.

Vi siterer strofe en (LK):

Kom du Folke-Frelser sand,
Fød af Mø foruden Mand!
Det al Verden undres maa,
Gud din Fødsel skikked saa.

Hans Thomissøns versjon av salmen, samt Landstads utgave av den, bygger på Luthers tyske oversettelse av salmen. Støylens oversettelse i det vesentligste bygger på den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn for utgaven vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325. I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.

Salmen var opprinnelig på åtte strofer. Strofe en og fire var ofte utelatt. I stedet ble det lagt til en ekstra strofe på slutten av salmen. Vi finner ikke den opprinnelige strofe fire i LR og NoS. Men hymnologen, sangeren og teologen Ragnar Grøm har oversatt og gjendiktet alle salmene av Luther til bokmål i boken Guds rike vi beholder. Strofe fire av salmen Folkefrelser kom til jord går da slik: “Fra Guds trone kom han ned / for å bringe verden fred / To naturer sammenband / Gud og mann – en åndsgigant.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.

Aurelius Ambrosius levde fra 339 til 397 og var biskop i Milano. Han ble født i Trier i Tyskland og var fra 374 og frem til sin død, 4. april 397 i Milano i Italia, biskop samme sted. Fra 369-374 var han landshøvding i Milano. Ambrosius regnes som en av kirkefedrene og han har hatt stor innflytelse både som predikant, salmedikter og som kirkepolitiker. Han ble utnevnt til helgen etter sin død og hans festdag er 7. desember. Rynning lister opp fire salmer etter Ambrosius. I tillegg til vår salme er det No glede seg kvar kristen mann (Støylen), O Hellige Treenighet (Landstad), O Gud wij loffe dig (Thomissøn).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. Salmen blir videreført i Norsk Salmebok 2010. Salmen O Hellige Treenighet er også oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975 og vi finner den som nummer 800 i NoS med tre strofer. Det er disse to salmene Ambrosius er representert med i Norsk Salmebok i dag. Han regnes som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

Melodien som brukes er kjent fra Erfurt i Tyskland i 1524. Salmen er den eldste kjente kristne salme som fortsatt synges. Den brukes i dag som en adventsalme, men var opprinnelig skrevet som en julesalme. Siste strofen er lagt til seinere. Den er en lovprisning til den treenige Gud. En slik avslutning av salmene var vanlig i middelalderen (Grøm).

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Lov og takk, du Herre kjære,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Leif Haugen. Bergen, 20. november 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Røm (1995), s. 112-115
Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Aanestad (1962), bd 1, sp. 67-74
Aanestad (1962), bd 1, sp. 621-622
Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

This entry was posted on 20. november, 2009 at 12:30 and is filed under Salmekommentar . You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed You can leave a response, or trackback from your own site.