Salmebloggen til Leif Haugen

Jeg synger julekvad.

Dette er en latinsk salme fra 1300-tallet som ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 31 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 117 med fire strofer. I begge salmebøkene står salmen plassert under julen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg synger julekvad,
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang.
Han er Frelser min!
Han er Frelser min!

Teksten, slik vi har i dag, bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning av salmen fra 1533. Denne formen ble også benyttet av Hans Thomissøn i 1569, men her var de tyske verselinjene byttet ut med dansk. Også flere av de latinske linjene var oversatt, men han beholdt originaltittelen, In dulci jubilo, samt den latinske slutten på strofen. I Landstads oversettelse var hele salmen på norsk. Hans opprinnelige tittel på salmen var Jeg synger Frydekvad. Det var Bernt Støylen som oversatte salmen til nynorsk i 1905. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 104 med tittelen Eg synger jolekvad.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Eg synger jolekvad,
Eg er so glad, so glad!
Eg ser min Jesus kvila
Som barn i ringe kår,
På moderfanget smila
Som soli varm og klår,
Han er Frelsar min!
Han er Frelsar min!

Første strofen er skrevet av den tyske mystikeren og dominikanermunken Heinrich Seuse (Henrik Suso) som levde fra 1295-1366. Seuse kom frem til at et menneske ikke kunne bli fullkomment gjennom askese eller teologisk tenkning. I en levnetsbeskrivelse fra middelalderen blir det fortalt at Gud sendte ham en engel som lignet en himmelsk spillemann. Sammen med denne viste det seg også andre himmelske ungdommer for ham. Engelen sa at de var kommet for å trøste ham i hans lidelser (Aanestad). I følge legenden skulle han danse av glede sammen med dem. Og mens en av dem sang den vakre sangen om det lille barn Jesus (In dulci jubilo), ble han meget glad. ”Da Seuse hørte Jesu-navnet klinge så vakkert, ble hans hjerte og sinn så vel til mote at alle lidelser forsvant”, skriver Aanestad videre. Seuse ble kanonisert som helgen i 1881. De tre siste strofene i salmen er trolig skrevet senere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne,
tred inn om her er smått,
la meg deg se og finne,
å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg!
Drag meg etter deg!

Den gamle salmen etter Seuse var egentlig ikke noen julesalme. Opprinnelig var den en hyllest til jomfru Maria. Det var Luther som skrev salmen om og tok den inn i Babst-salmeboken i 1545. Slik vi har salmen i dag er den en julesalme om barnet i krybben. Det er gleden over at Jesus er født som står i fokus. ”Vi har vel knapt noen julesalme hvor juleglede og himmellengsel får så fulltonende uttrykk i så enkle ord som i denne”, skriver Aanestad om salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor er Gud Fader mild:
Sin sønn han sende vil.
Vi alle var fordervet
i vår ulydighet,
men han har oss ervervet
all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Seuse skal ha hørt strofen første gang på mikkelsmesse. Salmen ble opprinnelig tatt i bruk som en kjededans og fremført til ære for Maria. Det ble bare sunget en strofe som ble gjentatt flere ganger. Senere ble salmen også benyttet i kirkelige julespill. Den vakre melodien er nedtegnet i et håndskrift fra slutten av det 14. århundret. Det er den som i grove trekk fremdeles benyttes i dag. Salmen hører til en av våre mest benyttede julesalmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor er vel glede slik
som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder
en ny og liflig sang
og frem for tronen treder
til Guds basuners klang!
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Leif Haugen. Bergen, 4. desember 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 201
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1068-1070

Heinrich Seuse på Wikipedia

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 3. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Sist redigert: 29. desember 2009

O min Frelser så kjær.

Sangen er skrevet av Per Nordsletten i 1878. Vi finner den som nummer 461 i Sangboken (SaB). Sangen er på seks strofer og den står plassert under temaet “Kamp og seier”.

Vi siterer strofe en (SaB):

O min Frelser så kjær,
Hvor elendig jeg er
Med et hjerte fordervet av synd!
I fra hode til fot,
Hjertets innerste rot
Kun en eneste masse av synd.

Noen vil kanskje hevde at dette var da et vel pessimistisk menneskesyn. Står det virkelig så dårlig til med oss? Per Nordsletten så det ikke slik. Etter å ha vandret med Gud gjennom 20 år, er han fremdeles ikke kvitt den gamle, onde natur. Det har vært oppturer og nedturer i livet hans. Men synden er ikke blitt borte. Og det plager ham. Likevel holder han fast på Jesus. På den ene siden synger han “O min Frelser så kjær”. På den andre siden lyder det “Hvor elendig jeg er”. Det er loven som slår ihjel og evangeliet som gjør levende.

Vi siterer strofe to (SaB):

O min Frelser så venn,
Mange år svant jo hen
På fortapelsens reddsomme vei,
Som et rovjaget får
Fullt av blødende sår,
Til ditt nådekall svarte jeg nei.

Per Norsletten ble født på Lesjaskog 17. februar 1837. Faren var bonde og 17 år gammel måtte Per ta over gården. Han levde vel som ungdommer flest på den tiden. Gården var et slit og arbeidet førte bare fattigdom med seg. En kveld da Per var 21 år, ble det en forandring i Per Nordslettens liv. Han kom hjem etter et lag med kortspill og alkohol og følte at livet var tomt. Det ble til at han gikk inn i stallen og falt på kne i en tom bås. Han ba til Gud om nåde. Ikke lenge etterpå giftet Per Nordsletten seg med en troende kvinne og hjemmet deres ble et samlingssted for de andre kristne i bygden.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O min Frelser så kjær,
Kan du slik som jeg er
Ta imot meg og feste til brud?
Og kan du ha meg kjær
Selv så heslig jeg er,
Da er du en forunderlig Gud.

“Sangen er et nødrop fra den anfektede synderen om nåde” (Salmelid). Og her er vi ved kjernen i Per Nordsletten sine sanger. “Det er særlig to strenger på Nordslettens harpe”, skriver Gunnar Dehli. “Han synger om synd, og han synger om nåde. Han forteller om hvordan vi er, og hvordan Jesus er.”

Strofe fire går slik (SaB):

Ja, ditt ord sier så
At jeg nåde skal få,
At du ikke min synd minnes mer.
Ditt velsignede blod
Gir meg nåde og mot
Til å tro at min brudgom du er.

Etter seks års slit på gården, ble den solgt. Per Nordsletten ville til Amerika. Men han kom ikke lengre enn til Ålesund. Her forpaktet han en gård i tre år før han kjøpte tilbake hjemmegården og slo seg ned på Lesjaskog igjen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Bli du alltid hos meg
I min trengsel og strid,
Gi meg nåde å være på vakt!
All den syndige lyst
Som jeg bær i mitt bryst,
Slå den ned med din veldige makt!

Per Norsletten begynte å reise med Guds Ord allerede i 1860. Da var han bare 23 år gammel. Han ble tilsatt som predikant i NMS i 1868, med etter 5 år sa han opp stillingen for å reise fritt. Over alt kom det mye folk for å høre ham og Per Nordsletten kom til å stå i store vekkelser. Han ble en av de mest særpregede forkynnerne i Norge på slutten av 1800-tallet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Fremfor alt la ditt blod,
Denne rensende flod,
Være daglig mitt kjæreste sted
Hvor jeg senker meg ned,
Hvor jeg finner min fred -
Herre, det er det største jeg vet.

Hjemmet til Per og Anne brant ned til grunnen i 1915. Det var ikke forsikret og de mistet alt de eide. I 1916 ble hustruen Anne syk, og Per stelte for henne til han fikk slag i 1921. Det ble noen tunge år. Men han var likevel klar til det siste når det gjaldt livet i Gud. Per Nordsletten døde 22. november 1923, 86 år gammel. En stor venneskare fulgte ham til graven. Der sang de hans egen sang, trykket og utgitt i Nogle religiøse Sange av Per Nordsletten i 1899:

For Guds folk er hvilen tilbake
I himmelens salige hjem.
Bak trengslenes skyfulle dage
En hviledag venter på dem.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2009

Kilder:

Salmelid (1997), s. 295-296, 309
Aanestad (1965), bd 2, sp. 514-518

Gunnar Dehli: Per Nordsletten – En lekpredikant av den gamle skole (1928)