Salmebloggen til Leif Haugen

Der hvor roser aldri dør.

Denne vakre hymnen er skrevet av Janie West Metzgar i 1929. Hun var en foreldreløs jente som vokste opp på et barnehjem i Dallas, Texas. Men hun kunne synge og det skulle vise seg at hun også kunne skrive sanger. Hennes første sanger ble publisert tidlig i 1920-årene, akkompagnert med piano.

Vi siterer første strofen:

Til en by jeg er på vandring,
Gatene av gull er lagt.
Livets tre der står i blomstring,
Der hvor roser aldri dør.

Janie West tok sin utdannelse ved Baylor Universcity i Waco, Texas og ble engelsklærer. Hun var meget musikalsk og mottok en rekke utmerkelser for sin skriving og sangproduksjon. Men det skulle vise seg at livet hennes ikke var så enkelt. Hun fikk tidlig diagnosen leukemi og blodkreften ble hun ikke helbredet fra selv om hun bad Herren ofte om det. Spesielt i disse periodene med mye smerte og lidelse, har hun skrevet noen av de vakreste baptisthymner som finnes. En av sangene hennes som ble skrevet ned på denne tiden, var Where the roses never fade.

Vi siterer refrenget:

Her de blomstrer for sesongen,
Snart de visner ned og dør.
Til en by jeg er på vandring,
Der hvor roser aldri dør.

Hun ble senere gift med William Douglas Metzgar som var pastor i en pinsemenighet. I sitt ekteskap med Mr. Metzgar fikk hun fem barn, fire sønner og en datter. En av hennes sønner ble en berømt sanger i USA og musikaliteten har han nok fra sin mor. Men når det gjaldt sykdommen, gav ikke legene henne noe håp. Sin trøst fant Janie i Herren og hans løfter. Her i verden er det mange slags prøvelser og fristelser, men i himmelen er alt dette borte:

Prøvelser vi her får møte,
Satans snarer her forfør.
Ingen fristelser i byen,
Der hvor roser aldri dør.

I tillegg til blodkreften hadde Janie også migrenehodepine og den varte livet ut. Men hun klaget aldri. Hun var sikker på at hun ville bli helbredet. Men Herren ville det annerledes. Gjennom Mrs. Metzgar og hennes lidelser, ble det skapt en sangskatt som har gitt trøst til mang en trett himmelvandrer:

Mine kjære er hos Jesus,
I sin drakt av hvite klær.
Venter på at jeg skal komme,
Der hvor roser aldri dør.

Hun skrev daglig i dagboken sin om sangene som Gud hadde gitt henne under hennes sykdom. Av hennes mest kjente sanger kan vi nevne Jesus breaks every fetter,The old time religion og I shall not be moved. Hennes historie om hvordan hun stolte på Gud i alle forhold, skal være meget rørende lesning, men den er ikke tilgjengelig i bokform. Janie West Metzgar døde i 1977 og hennes siste ord var “Where The Roses Never Fade”. På norsk er det lagt til en ekstra strofe i sangen:

Snart jeg når den skjønne staden
All min lengsel går nå dit
Evighetens fryd meg møter
Der hvor roser aldri dør.

Leif Haugen. Bergen, 23. januar 2010

Kilder:

Where the Roses Never Fade (tekst)
Janie West Metzgar (bakgrunn)
Janie West Metzgar (bakgrunn)
Der roser aldri dør (overs. Heidi Røang)
Där rosor aldrig dör (video med Mia Mar & P Filip)

Salmebloggen til Leif Haugen

I all sin glans nu stråler solen.

Dette er en pinsesalme skrevet av den danske presten og salmedikteren Nikolaj Frederik Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 222 med seks strofer, men ikke i Landstads reviderte salmebok og heller ikke i Landstads Kirkesalmebog. Derimot er den med i den nye forslaget til ny norsk salmebok for den norske kirke.

Vi siterer strofe en (NoS):

I all sin glans nu stråler solen,
livslyst over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!

Det ble Grundtvig som igjen skulle fornye og understreke pinsens betydning for den kristne menighet her hos oss. Han er mer enn noen pinsens salmedikter. I vår nyeste salmebok finner vi under pinsen ikke mindre enn seks salmer etter Grundtvig og det er flere enn noen annen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.

Salmen er full av natursymboler. Isolert sett handler de tre første strofene av salmen det som skjer i naturen om våren. Strofene kan tolkes som en skildring av den danske våren. Bjørnson oppfattet salmen slik. For ham var sangen en yndig naturskildring. Han kalte den for ”det skjønneste danske dikt”, skriver Elseth. Det er vel kanskje noe av bakgrunnen for at Landstad ikke tok salmen med i sin salmebok. Men i dag ser vi at natursymbolene i denne salmen peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

På samme måte som Gud fornyer naturen om våren, gir han også liv til den kristne menighet ved den Hellige Ånd. Skildringen av en vårbekk med rislende vann blir for Grundtvig et bilde på selve livet. Det minner om livets vann i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” Åp 22, 1-5. Åndens komme åpnet paradis på ny.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.

”Ingen Grundtvig-salme er mer fylt av pinsejubel enn I all sin glans nu stråler solen”, skriver Elseth. Vi legger til at mens de tre første strofene tar utgangspunkt i naturen, skildrer strofe fire Åndens gjerning for oss. Den knytter også de tre første strofene i salmen til pinseunderet i den kristne kirke: ”Alt skapes av den Ånd som daler / alt virkes av den Ånd som taler.” Men Grundtvig går videre enn det. Det er den samme ”Ånd som skjenker lys og trøst / av kjærlighet med sannhets røst”. Da kan vi få slippe lovsangen løs.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!

”Verken i livet eller i diktningen har naturen noen egenverdi for Grundtvig. Den er en ramme og avspeiler en åndelig verden. Grundtvig låner bilder fra naturen for å lovprise Gud for hans store gjerninger. Slik ble han den som mer enn noen annen i den dansk-norske salmetradisjon løfter oss inn i den hymniske bevegelse og levendegjør selve pinseunderet”, skriver biskop Finn Waagle i en pinsepreken.

Vi siterer strofe seks (NoS):

I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!

Den danske salmeboken har enda en strofe. Det er synd vi ikke har den med i vår norske salmebok. Her knytter Grundtvig pinsen sammen igjen med enda et natursymbol. Det er litt overraskende for her benytter han rosen. I strofe en finner vi pinseliljen som er et vanlig tegn på den årstiden vi er inne i ved pinsetider. I siste strofen bruker Grundtvig rosen som et symbol på det fullkomne i Guds evige rike.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Vor Gud og Fader uden lige!
Da blomstrer rosen i dit rige,
som sole vi går op og ned
i din Enbårnes herlighed;
thi du for hjertet, vi gav dig,
gav os med ham dit Himmerig.

Leif Haugen. Bergen, 20. januar 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1984)

Elseth (1986), s. 133-140
Golf (2001), s. 110-123

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Pinsegudstjeneste i Maridalsruinene 01.06.09 ved Finn Wagle

Påskemorgen slukker sorgen.

Salmen Påskemorgen slukker sorgen er skrevet N. F. S. Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 184 med seks strofer. Det er Ludvig M. Lindeman som satte melodi til salmen i 1864. Salmen har opprinnelig ni strofer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 338 med syv strofer. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 352 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
den har oss givet
lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen
slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Nikolai Fredrik Severin Grundtvig er en dansk prest og salmeforfatter som levde fra 1783 til 1872. I tillegg til påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen kjenner vi ham først og fremst som mannen bak salmene Kjærlighet er lysets kilde, Deilig er den himmel blå, Vidunderligst av alt på jord, Det kimer nå til julefest, Apostlene satt i Jerusalem, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndig å følges ad, I all sin glans nu stråler solen, Den signede dag som vi nu ser og Kirken den er et gammelt hus. Men Grundtvig har totalt skrevet ikke mindre enn rundt 1500 salmer. Det gjør ham til en av våre aller største salmeforfattere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder,
himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen
er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!

Men Grundtvig regnes også som en av grunnleggerne av den danske folkehøgskolebevegelsen. Hans ideer fikk mye å si for skolen både i Danmark og i Norge. Hans store interesse for språket fikk også stor betydning for nynorskbevegelsen i landet vårt. Nikolai Fredrik Severin Grundtvig var levende opptatt av morsmålet, historien og det nasjonale. Han er en språkfornyer av rang og det ville vært et stort tap om vi ikke hadde hans salmer i vår norske salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris;
han ville bløde
for oss å møte,
for oss å møte i paradis.
Sangen toner,
vår forsoner,
vår forsoner til evig pris.

Jeg deler ikke den oppfattelse at Grundtvig skulle være vanskelig å forstå. Ikke minst denne salmen viser hvilket språkgeni han er. Salmen er monumental. Med enkelt språk blir påskens seierrike oppstandelsesbudskap meislet inn i stein. Det er en av våre aller mektigste påskesalmer og den som gjorde aller størst inntrykk på meg som barn. Jeg glemmer aldri mors sang ved kjøkkenbenken påskedags morgen: ”Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.”

Vi siterer strofe fire (LK, fornorsket):

Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny;
Veien de tage
frem og tilbage
til grav, til sky.
Englehære
budskap bære,
budskap bære med lovsang ny.

Grundtvig var mer enn de fleste av oss en hardt prøvet mann. Men han nektet å la det negative prege livet hans på den måten at han ga opp. Grundtvig elsket livet og hatet døden. Han gikk ikke med på å resignere. Derfor kjempet han seg gjennom det vonde til han fikk seier. Han visste virkelig å sette pris på at dødens brodd var overvunnet. Derfor var han også en talsmann for det glade og frimodige kristenlivet. Det finner vi også i salmen hans: ”Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold! ”

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold!
Nå ligger graven
midt i gudshaven,
midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden,
død er døden,
død er døden som syndens sold.

Salmen har underlig nok ikke noen høy status i dikterens eget hjemland, Danmark. Men hos oss ville vel påskegudstjenesten nesten være uttenkelig uten salmen Påskemorgen slukker sorgen. Forklaringen på salmens popularitet er trolig Lindemanns melodi. Den har gitt salmen en enestående posisjon i Norge. Melodien har lånt salmen vinger å fly på og den understreker nettopp påskemorgens jublende budskap på en glimrende måte.

Vi siterer strofe seks (LK):

Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!
Lyet og leet
under livstreet,
under livstreet gjør hvilen søt.
Englesete,
engleglede,
engleglede i jordens skjød!

Egil Elseth har i boken “Mennesket – et guddommelig eksperiment” kommentert og delvis tolket syv av Grundtvig sine salmer. Han skriver følgende: ”Påskemorgen slukker sorgen er et overdådig gledesutbrudd. Det er som om Grundtvig mobiliserer alle sine dikteriske virkemidler og spiller på alle strenger. Det voldsomme budskap baner seg vei i innholdstunge kortsetninger. De spikrer sannheter fast med ordspråkets fynd”, skriver han videre. Det er nok å nevne ”Redningsmannen, er oppstanden”, ”Helvede greder, himlen seg gleder” og ”Bøtt er brøden, død er døden” for å understreke nettopp dette.

Vi siterer strofe syv (NoS str 5):

Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.
Om enn bedrøvet
smiler dog støvet,
smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder,
englekleder,
englekleder de er som lyn.

Påskemorgen slukker sorgen er en av våre aller kjæreste påskesalmer. Den er full av jubel og glede over Jesus oppstandelse. Siste strofen i salmen bygger på Bibelens ord i 1. Tess 4, 17 hvor det står at de troende skal rykkes opp i skyen for å møte Herren: ”Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.”

Vi siterer strofe åtte (LK str 8 / LR str 6):

Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss,
fra vår forsoner
livets gullkroner,
livets gullkroner, vår død til tross.
Morgenstunden
gull i munnen,
gull i munnen har enn til oss.

Avsnittet om bortrykkelsen er ikke skrevet for at vi skal bli nedtrykte. Det er et fortrøstningsfullt budskap til troens barn. ”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”, står det i det påfølgende verset i Bibelen.

Vi siterer strofe ni (NoS str 6 / LR str 7):

Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.
Tungene gløder,
Herren vi møter,
Herren vi møter med lovsang ny.
Se, i skarer
opp vi farer,
opp vi farer fra grav i sky.

Leif Haugen. Bergen, 13. januar 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Elseth (1986), s. 96-103
Rynning (1967), s. 254 og s. 343
Salmelid (1995), s. 131-133, 325

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (LR, fornorsket):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 og frem til sin død var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Leif Haugen. Bergen, 1. januar 2010

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 57 og 340
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia