Salmebloggen til Leif Haugen

All lov og pris og ære bør.

Salmen All lov og pris og ære bør er skrevet av den tyske juristen og salmedikteren Johann Jakob Schütz i 1675. Vi finner den på nynorsk som nummer 266 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer og som nummer 598 på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. NoS har salmen plassert under ”Guds storhet og herlighet” mens LR har salmen under ”20. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Alt lov, all pris og ære ver
vår store Gud og Fader,
den Gud som alle under gjer
og hjelper alle stader,
den Gud som styrker oss i strid
og trøystar oss i trengselstid.
Gjev Herren lov og ære!

På tysk heter salmen Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson og publisert i Troens rare Klenodie i 1742. På engelsk finner vi den blant annet i en oversettelse utført av Frances E. Cox i 1864. Den engelske tittelen på salmen er Sing praise to God who reigns above. På norsk ble den oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad og tatt med både i hans utkast og i hans salmebok fra 1869. Landstad oversatte åtte strofer av salmen, mens vi på nynorsk finner den med fem strofer ved Bernt Støylen fra 1918.

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

All lov og pris og ære bør
All godhets Gud og Fader,
Den Gud som alle undre gjør
Og leger alle skader.
I største nød han sender trøst
Og hjelp i all vår ve og brøst
Gi Herren lov og ære!

Johann Jakob Schütz ble født i Frankfurt am Main 7. september 1640. Han vokste opp som sønn av en advokat og etter å ha avlagt studenteksamen ved Frankfurt Gymnasium, studerte han jus i Tübingen fra 1659. Schütz gjorde ferdig studiene i 1665 med doktorgrad. Han avla eksamen både i sivilrett og kirkerett. Etter å ha avsluttet sine studier, arbeidet Johann Jakob Schütz som advokat i Frankfurt. Her jobbet han også som vitenskapelig forfatter og oversetter. I de senere årene fikk han tittel som riksråd. Schütz synes å ha vært en mann med betydelig juridisk kunnskap og kristelig fromhet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg prisar alle englekor,
du som i himlen tronar,
deg lovar all den vide jord
med alle millionar.
For du har allting, smått og stort,
så kjærleg tenkt, så herleg gjort.
Gjev Herren lov og ære!

Møtet med Philipp Jacob Spener, som i 1666 kom som prest til byen Frankfurt, skulle få en avgjørende betydning i livet til Schütz. Dette førte til at Schütz etter kort tid begynte på et omfattende program for kirkereformer. Han holdt pietistiske husmøter i sitt eget hjem. Til å begynne med var det bare menn med her. Senere fikk også kvinnene sin plass på husmøtene. Også Spener gikk ivrig på disse samlingene. Aanestad skriver at Spener hevder han har lært mer kristendom av Schütz enn av noen annen.

Vi siterer strofe tre (LR):

I nøden ropte jeg til Gud:
Akk Herre, hør min klage!
Da drog du meg av nøden ut
Og endte all min plage;
Og derfor deg jeg takke vil!
Men hjelp meg alle, hjelp dog til
Å give Herren ære!

Samarbeidet mellom Schütz og Spener gikk fint de første årene. Men de kom gradvis til å utvikle seg i hver sin retning. For Spener hadde kontakten med kirken alltid vært av største betydning både av religiøse og teologiske grunner. Situasjonen til Schütz var en litt annen. Han ble selv snart en sentral person og leder for pietistiske grupper. Og fra midten av syttitallet søkte hans krets også etter en gradvis atskillelse fra den protestantiske og lutherske kirke. Til slutt førte hans synspunkter ham selv i isolasjon. Til tross for forsøk på mekling fra Spener, valgte Schïtz å bryte ut i 1683. Og etter at Spener reiste til Dresden i 1686, brøt Schültz til slutt helt med kirken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han aldri har sitt folk forlatt
I noen nød og fare,
Han våker trolig dag og natt
Sin arme hjord å vare.
Han har dem som ved moders hånd
I kjærlighetens ledebånd
Gi Herren lov og ære!

Schütz døde uten at han fikk den siste nattverden, og han fikk heller ikke noen kirkelig begravelse. I sin religiøse tro var Schütz helt fylt med millenariske ideer. Han delte den eskatologiske forventningen av tusenårsriket sammen med andre samtidige inkludert Johann Wilhelm Petersen og Johann Jacob Zimmermann. Og da amerikaneren William Penn i 1677 oppholdt seg i Frankfurt for å vinne støtte for en kristen ideell tilstand, vurderte en sirkel rundt Schütz alvorlige en mulig utvandring til Amerika. Det ble også salmet inn penger, men midlene ble i stedet brukt til migrering av kvekere fra Krefeld.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når der i verdens største høst
Er ei et strå å vinne
Av noen redning eller trøst,
Da lader han seg finne;
Da er det just hans rette tid,
Da kommer han så mild og blid
Gi Herren lov og ære!

Johann Jacob Schütz var også sosialt engasjert. Han grunnla i 1679 waisenhus og arbeidshus for fattige foreldreløse barn. Cyberhymnal oppgir ellers fem salmer av ham: Die Wollust dieser Welt, Scheuet ihr ihr matten Glieder, Sei Lob und Ehr dem höchsten Gut, So komm geliebte Todes-Stand og Was mich auf dieser Welt betrübt. Men vi har bare bare en salme etter Schütz på norsk. Salmen All lov og pris og ære bør bygger blant annet på Moses lovsang i 5. Mos 32, 3: ”Herrens navn vil jeg forkynne, og dere skal gi vår Gud ære.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Jeg til hver stund på livets gang
Din miskunnhet kunngjøre,
Så man din lov med frydesang
Skal alle vegne høre.
Min sjel og ånd, oppmuntre deg,
Og alle krefter samle seg
Og give Herren ære!

Schütz dannet i 1676 separatistiske sirkler fordi han mente Speners reformer ikke gikk langt nok. Og hans juridiske arbeid kom etter dette mer og mer i bakgrunnen. Schütz hadde kommet frem til at det var vanskelig for en jurist å holde seg borte fra synd. Aanestad skriver at Schütz trakk seg tilbake fra sitt yrke som advokat ”fordi han mente det i dette arbeid var så store fristelser og farer at det kunne bli til skade for hans sjel”. Men han arvet en del penger og det tillot ham å gi avkall på faglige aktiviteter. Men selv om han etter hvert ble isolert, fant Jakob Schütz imidlertid støtte for sitt syn hos sin kone og sin yngste av i alt fem døtre. Han døde i Frankfurt am Main, 21. mai 1690.

Vi siterer strofe syv (NoS str 6):

Ja, de som kjenner Kristi namn,
gjev Herren lov og ære!
Og de som kviler i Guds famn,
gjev Herren lov og ære!
Gjer kvar ein svikar-gud til spott!
Gud Herren eine er vår drott.
Gjev Herren lov og ære!

Leif Haugen. Bergen, 2. juli 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 350
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 877-878
Aasmundtveit (1995), s. 44

Johann Jakob Schütz på CyberHymnal
Johann Jakob Schütz på tyske Wikipedia

Jesus kalles syndres venn.

Salmen er skrevet av Erdmann Neumeister i 1719. Vi finner Jesus kalles syndres venn i Sangboken (1962) som nummer 121 med fem strofer. Salmen ble oversatt til norsk i 1889 og den opprinnelige tyske teksten er Jesus nimmt die Sünder an. Originalen har åtte strofer med seks verselinjer i hver, uten refreng. Den norske teksten bygger på den engelske oversettelsen til prestedatteren Emma Frances Bevan fra 1858. Tittelen på salmen hennes var Sinners Jesus will receive. Salmen ble videre bearbeidet av den amerikanske sangforfatteren D. W. Whittle og det er han som har lagt til koret.

Vi siterer strofe en:

Jesus kalles syndres venn
Derfor kom nå til ham hen!
Ta imot hans nådebud,
Han vil ingen støte ut!

Salmedikteren og presten Erdmann Neumeister ble født i Uechteritz nær Weissenfels i Tyskland 12. mai 1671. Han begynte som prest i 1696 og ble snart kjent som en veltalende predikant og forsvarer av konservativ lutherdom. Neumeister har ellers gjort seg bemerket som opphavsmannen til kirkekantaten. Erdmann Neumeister skrev salmen Jesus nimmt die Sünder an som en avslutning til en preken over lignelsen om det tapte får i Luk 15. Han døde i Hamburg 18. august 1756, 85 år gammel.

Vi siterer refrenget:

Syng det om, ja om igjen:
Jesus elsker synderen!
Bring det budskap til dem hen:
Jesus han er syndres venn!

Vi finner bare to salmer av Neumeister på norsk i dag. Det er Alltid vil jeg glad bekjenne og Jesus kalles syndres venn. I tillegg hadde Harpen (1829) O Christe, Guds eenbaarne Søn og Wexels Psalmebog (1849) Nu træt af Jordens Møie av ham. Men han var ikke representert med noen salme hos Landstad. Neumeister var derimot en stor salmedikter i sin samtid og hans salmer er trolig undervurdert i dag.

Vi siterer strofe to:

Kom til ham, du hvile får,
Fred han gir som ei forgår!
I sitt ord han kaller deg,
Sier: Kom nå hit til meg!

Erdmann Neumeisters betydning for musikkhistorien ligger i hans kirkekantatetekster. Men han var også en teoretiker og holdt blant annet foredrag om poesi ved Universitetet i Leipzig i 1695. Nueumeister var prest, først i kortere perioder i mindre stillinger i Sachsen og Schlesien, og til slutt i 40 år, fra 1715, ved Jacobikirche i Hamburg.

Vi siterer strofe tre:

Kjære sjel, frimodig vær,
Kom til Jesus som du er!
Han deg renser i sitt blod
Som for deg han flyte lot.

Erdmann Neumeister var sønn av en lærer. Han fikk et stipend fra 1686 til 1691 og tok statens fagskole i Pforta. Deretter studerte han teologi, litteratur og poesi i Leipzig og ble uteksaminert med doktorgrad i 1695. Neumeister underviste så i kunst og poesi før han i 1696 ble prest i Bad Bibra og fra 1697 i Eckartsberga i Thüringen. Neumeister virket som predikant ved hoffet i Weißenfels fra 1704 og fra 1706 som superintendent i Sorau. I 1715 ble han utnevnt til seniorpastor i St. Jacob-kirken i Hamburg. Denne stillingen beholdt han til sin død i 1756.

Vi siterer strofe fire:

Korsets ord min sjel gav fred,
Sendte lys i hjertet ned,
Jesus tok min skyld på seg,
All min synd han tilgav meg.

Neumeister ble kjent som en av de ledende predikanter i sin tid. Han var nidkjær for den ortodokse lutherske lære og fra prekestolen og gjennom pressen gikk han kraftig imot tidens rådende religiøse syn og forskjellige faser av religiøs praksis. Allerede som skoleelev begynte han å skrive salmer og Neumeister rangerer høyt som salmedikter. I alt skrev han over 650 salmer. Mange av hans beste produksjoner bevitner hans rike kristne erfaringer og oppriktige studier av Skriften. Neumeisters salmer er preget av enkle og slående uttrykk og av ivrig poetisk følelse.

Vi siterer strofe fem:

Frelst jeg er, ja pris skje Gud!
Jeg er Jesu Kristi brud!
Nå jeg synger: Jeg meg vet
Jesus kun til salighet.

Leif Haugen. Bergen, 11. juni 2010

Kilder:

Sangboken (1962)

Lövgren (1964), sp. 446
Rynning (1967), s. 352
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1097
Aasmundtveit (1995), s. 56

Erdmann Neumeister på Wikipedia
Erdmann Neumeister på CyberHymnal

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 491 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 329, også her med fire strofer. Melodien er ved Haakon Fotland fra omkring 1920. Sangboken har plassert sangen under ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har salmen under temaet ”Trygghet og glede”.

Vi siterer strofe en (NoS).

Hitinntil Herren har hjulpet så vel,
inntil i dag, til i dag,
sørget så trofast for legem og sjel
inntil i dag, til dag.
Skjønt jeg har syndet i stort og i smått,
jeg dog fra Herren har mottatt alt godt,
ufortjent kjærlighet, det har jeg fått,
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Anders Olsen kom tidlig med i kristelig arbeid og på lærerseminaret på Hamar måtte han tåle mye mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Han ble senere lærer på Toten og klokker i den gamle Hov hovedkirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Selv har jeg intet, men Kristus har alt
inntil i dag, til i dag.
Han på min regning har skrevet betalt
inntil i dag, til i dag.
Kristus korsfestet, ei annet jeg vet,
han brakte soning da døden han led,
Han er min frelse, min glede, min fred
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen skrev en del sanger. Noen av dem ble utgitt uten at han visste om det. De fleste av Anders Olsen sine sanger er skrevet i forholdsvis ung alder mens han var mellom 20 og 30 år gammel. Også den kjente sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel er blitt til da han var i 20-årene. Den er skrevet til hans fars 50-årsdag og er også tatt inn i Norsk Salmebok. Men det var heller ikke meningen at denne sangen skulle publiseres.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, hvor usigelig god Herren er
inntil i dag, til i dag!
God imot alle, mot meg dog især,
inntil i dag, til i dag.
Aldri han ennå av meg er blitt trett,
bare jeg nu kunne takke ham rett!
Herren er nåderik, det har jeg sett
inntil i dag, til i dag.

Vi lar Aanestad berette hva Anders Olsen selv skrev om sine sanger i et brev datert 3. januar 1899: ”Jeg har alt i mange år vært bekjent med at enkelte av dem, tross deres skrøpelighet med hensyn til form og innhold, har vært til noen velsignelse. Nu i mange år har jeg ikke latt noe komme for lyset av hva jeg en enkelt gang under de mange tunge timer i de senre år har gjennomgått, – har nedskrevet, og det lille som måtte finnes her og der, vil rimeligvis komme til å følge meg i graven.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Snart fra all trengsel til hvile jeg går,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart for Guds trone med kronen jeg står,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart ingen sorg mer skal trykke mitt sinn,
snart ingen tårer skal væte mitt kinn,
snart jeg for evig ser Frelseren min,
tenk hvilken dag, hvilken dag!

Leif Haugen. Bergen, 2. juni 2010

Kilder:

Salmelid (1997), s. 312
Stene (1933), s. 217
Aanestad (1965), bd 2, sp 590-592
Aasmundtveit (1995), s. 84

For tronen hist der hos min Gud

Ånd over ånder kom ned fra det høye.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 217 med tre strofer. Salmen står plassert under pinsen. I Landtads reviderte salmebok er salmen nummer 439 og her finner vi den under “1. pinsedag” med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
evig med Fader og Sønnen én Gud!
Kom, du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede den himmelske brud!
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge Guds kirke, opplyse hans folk,
det er din gjerning, la oss den erfare,
kom, du Guds kjærlighets mektige tolk!

Johan Nordahl Brun ble født i Trondheim 21. mars 1745. Han ble student i 1764 og kom til København i 1767 og ble en av frontfigurene i Det Norske Selskap. Johan Nordahl Brun ble cand. theol. i oktober 1767 og utnevnt til residerende kapellan i Byneset i Trondheim i 1772. Fra 1774-1804 var han sogneprest i Korskirken i Bergen før han fra 1804-1816 var biskop i Bjørgvin. Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin tid og er kjent for å ha skrevet salmene Hos Gud er evig glede, Jesus lever, graven brast og Ånd over ånder, kom ned fra det høye. Han har fått flere gater kalt opp etter seg i blant annet Bergen og Oslo. I Bergen er han også kjent for å ha skrevet sangen til Bergen by. Johan Nordahl Brun døde i Bergen 26. juli 1816.

Vi siterer strofe to:

Mildeste Jesus, du hevner deg kjærlig,
sender oss Ånden, det løftenes pant.
Nå ble forsoningen tydet oss herlig,
troen vår kjenner ditt tilsagn er sant.
Vitnene krones med brennende tunger,
hver av dem taler det mål som Han vil,
brenner i ånden, forløste, og sjunger
Herren til ære som tente den ild.

Johan Nordahl Brun var en stor forkynner og salmedikter. Han blir gjerne omtalt som festsangeren i Den norske kirke. Og det er ikke minst påskesalmen Jesus lever graven brast og pinsesalmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye som har skaffet ham denne posisjonen. De hører med til våre alle beste høytidssalmer. I salmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye kommer det i strofe en klart frem hva som er Åndens viktigste oppgave: ”Kalle, forsamle og Jesus forklare, bygge Guds kirke, opplyse hans folk”. I strofe to er dette videre utdypet: ”Mildeste Jesus, du hevner deg kjærlig / sender oss Ånden, det løftenes pant / Nå ble forsoningen tydet oss herlig / troen vår kjenner ditt tilsagn er sant.” Siste strofen slutter med en bønn til den himmelske trøster om at han vil styrke oss i striden og være vår levende kraft.

Vi siterer strofe tre:

Himmelske trøster, din olje la flyte
legende inn i de dypeste sår!
Styrk oss i striden og gi oss å nyte,
frukten av frelsen som all ting formår!
Skap i oss, Herre, fornyede hjerter,
led oss i sannhet, og hjelp oss i nød,
gjør oss tålmodige, midt under smerter,
vær du vår levende kraft i vår død!

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun Store norske leksikon

Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer, i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 444 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som 440 med seks strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon” i NoS, mens vi i LR og LK finner den under ”2. pinsedag”. Vi benytter en fornorsket utgave av Landstad Kirkesalmbog.

Vi siterer strofe en (LK):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
Som ropes ut ved livets ord
Til hele verdens ende:
At alle arme synd’re må
Nu komme hit og nåde få,
Ja, evig liv og glede!

Hans Adolph Brorson ble født på Randerup prestegård i Danmark 20. juni 1694. Faren var prest og som ung student kom Brorson til København for å studere teologi. Men etter 4 års studier måtte han avbryte lesingen og reise hjem på grunn av dårlig helse. Hans to eldre brødre fullførte imidlertid sine studier og fikk begge prestestillinger. H. A. Brorson reiste hjem og fikk seg en huslærerpost hos sin morbror i Løgumkloster. Det ser ut til at han hadde en fin tid hos onkelen Nicolai Clausen. Her ble han sterkt påvirket av den pietistiske vekkelsen bl. a. gjennom sin bror Nicolai Brorson. Under denne tiden fra 1717-1721 ble han også forelsket i Nicolai Clausens datter, Cathrine.

Vi siterer strofe to (LK):

Jeg vet vel, mange suger gift
Av nåden, som oss trøster,
Og har Guds Ord og hellig skrift
Til skjul i sine lyster,
De sier: Det har ingen nød,
De håpe tør på Kristi død
Endog i sine synder.

Brorsons svigerinne, Anna Christina, døde i 1721. Hun var gift med broren Nicolai og dødsfallet gikk sterkt inn på Hans Adolph. Til begravelsen skrev han et sørgedikt over Nicolais unge hustru som fikk tittelen Ved Anna Christina Brorsons begravelse. Diktet viser at Brorson allerede da hadde kunstneriske ambisjoner, men diktet er ellers sterkt påvirket av senbarokken og Kingos Salmebok.
Stefaren, Ole Holbech, døde også i året 1721. Han hadde tatt imot et sognekall i Randerup på betingelse av at han giftet seg med Brorsons mor. Faren, som var prest, døde i 1704 og Holbech aksepterte betingelsene å være “den gudfryktige enkes rettsindige make og alle hennes barns trofaste far i hele sin og deres levetid”. Ekteskapet ser ut til å ha fungert bra og et år etter at paret hadde giftet seg, fikk de tre brødrene en halvsøster, noe som de satte pris på.

Vi siterer strofe tre (LK):

Men dessuaktet må vi ei
Den bange sjel forville,
Her bør å være åpen vei
Til Jesu nådes kilde.
Det søte surt ei gjøres må,
Men rent skal læres, rett skal stå,
Hvor høyt vår Gud oss ynder.

I året 1721 reiste H. A. Brorson til København igjen og gjennomførte prestestudiet på rekordfart. Etter to måneder avla han sin embetseksamen og ble cand. theol. med beste karakter. Han søkte om dispensasjon og giftet seg med sin kusine, Cathrine Clausen, i 1722. Samme året ble han ordinert til prest og han fikk et presteembete på hjemstedet Randerup fra 1722-1729. Faren hadde vært prest i nabosognet. Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder.

Vi sierer strofe fire (LK):

Ja, det at Gud er mild, og lot
Seg ved sin Sønn forsone,
Det ord om Jesu død og blod,
Det har så sterk en tone,
At det oppvekker den igjen,
Som døde før i synden hen,
Når han det til seg tager.

“I årene 1725-27 mistet han tre barn like etter fødselen. Våren 1732 døde også hans mor, som hadde bodd hos ham siden hun ble enke. I alle år hadde han hatt et nært forhold til moren. Hun var kanskje den som i alt betydde mest for ham”, skriver Egil Elseth. Og H. A. Brorson kunne til tider komme inn i perioder med mye anfektelser og tungsinn. Han ble en prøvet mann som hadde kjempet seg igjennom prøvelsene. Lidelsene har ikke skapt bitterhet og han har beholdt troen.

Vi siterer strofe fem (LR str 3):

Det skinner inn i hjertets natt,
Så det i sjelen dages,
Og Jesus som den skjulte skatt
I troen favnetages;
Da bliver og vår vandring ny,
Da vil og kan man synden fly
Og følge Jesus etter.

Brorsons liv ble ikke enkelt. I tillegg til egen sykdom opplevde han å måtte gå den tunge veien til graven med mange av sine egne barn. Og i 1741 døde hans kjære hustru Catharina i barselseng med deres 13. barn. Brorsons eldste og eneste gjenlevende sønn ble lam som barn. Fra han var rundt 11 år gammel ble han sinnssyk og måtte sperres inne på et loft. Dette skjedde trolig rundt tiden for utgivelsen av salmen som på norsk heter Den tro som Jesus favner. Brorson skulle til fulle få erfare at når alt annet svinner hen, så har han bare Jesus igjen. Hans siste leveår var mye plaget av sykdom og tungsinn. Brorson døde på Ribe bispegård 3. juni 1764, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe seks (LR str 4):

Så la, o kjærlighetens Gud,
Ditt ord i kraft forkynnes,
Og dette milde himmelbud
I hele verden yndes,
At folk må se hvor du er god,
Og have liv og overflod
I Jesu rike nåde!

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Kom Hellig Ånd med skapermakt.

Dette er en av våre mest kjente pinsesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 208 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. I eldre salmebøker finner vi salmen som nummer 37 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 209 i Landstads Kirkesalmebog. Begge salmebøkene siterer salmen med syv strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1903 og vi finner salmen i (NoS) som nummer 209 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

Salmen Kom, Hellig Ånd med skapermakt bygger på den latinske hymnen Veni creator spiritus av Hrabanus Maurus som døde i 856. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1524. Tittelen på Luthers tyske salme er Kom, Gott Schöpfer, Heiliger Geist. Melodien er en luthersk forenkling av den latinske hymnemelodien.

Vi siterer strofe to (NoS):

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Luther forandret litt på den latinske hymnen. Opprinnelig hadde siste verselinjen i hver strofe åtte stavelser. I Luthers versjon av salmen er det bare syv stavelser. Landstads oversettelse, som bygger både på den tyske og latinske hymen, ligger nærmere den opprinnelige formen ved at han har beholdt det samme versemålet som i den originale salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

Også i strofe tre gjorde Luther litt forandring i salmen. Han ville understreke at Åndens gjerning er knyttet til Guds Ord. Derfor la han til et ”des Vaters Wort” i sin tyske versjon av salmen. Og her er vel det meste sagt om den Hellige Ånd: Den er visdoms, råds og styrkes Ånd, den er kraften fra det høye, lysets bærer og Ordets tolk. Legger vi også til at den Hellige Ånd er trøsteren og skaperen av det som synden har ødelagt, får vi nesten er liten troslære i de tre første strofene av salmen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Hrabanus Maurus er kjent som abbed av Fulda og erkebiskop av Mainz. I tillegg var han en teologisk og pedagogisk forfatter. Han ble født i Mainz i år 776 eller muligens 784. Maurus ble i tidlig alder en benedictinermunk ved Fulda. Han ble innviet som diakon i 801 og reiste til Tours for å studere teologi. Etter et studieår ble han kalt tilbake til Fulda hvor han underviste ved klosterskolen. I 814 ble han ordinert som prest og fra 822 til 842 ledet han klosteret Fulda som abbed. Under abbed Hrabanus blomstret klosteret og ble et av Tyskeland mest anerkjente lærested. Hrabanus gikk av som abbed i 842 da han havnet i kongelige politiske kamper. Han trakk seg så tilbake til et nærliggende sted for å leve i ensomhet. Men i år 847 ble han tatt inn i varmen igjen og utnevnt til erkebiskop av Mainz da bispestolen der ble ledig. Hrabanus Maurus døde 4. februar 856.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Hrabanus er sagt å være den mest lærde mann i sin tid. Hans kjennskap til Skriften, patriarkene, kirkerett og liturgi er uten sammenligning. Hrabanus forfatterskap omfatter både sakral og profan litteratur. Han skrev kommentarer til nesten alle bøkene i Det gamle testamente, samt Matteusevangeliet og Paulusbrevene. Et av hans mest populære og store arbeider er en samling av dikt sentrert rundt korset. Verket kalles De laudibus sanctae Crucis og et sett med meget avanserte dikt. Vi har to salmer etter ham: Jesus i det høye troner (Jesus ved Guds høgre tronar) og Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Når denne latinske hymnen ble sunget, var det alltid høytid i kirken. En tente lys, brente røkelse og ringte med kirkeklokkene. Salmen ble særlig benyttet ved høytidelige anledninger som pavevalg og kongekroning og ved ordinasjoner av biskoper og prester, skriver Aanestad. ”Hos oss synges den alltid ved bispeordninasjon i samband med skriftlesningen”, forteller han videre. Etter hver gang det leses et avsnitt fra Skriften, synger menigheten to strofer av salmen. Den munner ut i en lovsang til Gud som vekket Jesus opp fra det døde og som sendte oss ”trøsteren som kom her ned / Vær lovet i all evighet!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 226
Aanestad (1965), bd 2, sp. 76-78
Aanestad (1965), bd 2, sp. 705-706
Aasmundtveit (1995), s. 14

Hrabanus Maurus på katolsk.no
Hrabanus Maurus på Store norske leksikon

Guddomsstråle, himmellue.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 449 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 443 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på fem strofer og den originale danske tittelen er Guddoms Straale, Himmel-Lue eller også GUddoms straale, himmel-lue.

Vi siterer strofe en (LR):

Guddomsstråle, himmellue,
Store Gud og nådens Ånd,
Verdes dog min nød å skue,
Som vil tage overhånd!
La din kraft meg styrke give
Og min trette sjel opplive.

Vi finner at den norske salmen stort sett følger den danske teksten i de tre første strofene. Det gjelder både utgaven i LR og i LK hvor det er små avvik fra den danske utgaven av salmen. Den er for øvrig ikke helt original. En tror salmen er oversatt og bearbeidet etter en tysk salme med tittelen Strahl der Gottheit, kraft der hehe. Forfatteren er ikke kjent, men salmen finnes i Geistliche und Liebliche Lieder fra 1713.

Vi siterer strofe to (LR):

Troen, visdom, lys i mørke,
Trøst i trengsels mørke stand,
Dette alt din guddoms styrke
Oss alene give kan;
Du er den oss rett kan lære
Kristus sant å se og ære.

De to norske salmebøkene har plassert salmen under ”2. pinsedag”. Og temaet er tydelig uttrykt allerede i åpningsstrofen: Guddomsstråle, himmellue. Det er Guds og nådens Ånd som gir kraft til trette sjeler. Men den opplyser oss også om Jesu gjerning: ”Du er den oss rett kan lære / Kristus sant å se og ære”.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dyre lærer, Herrens finger!
Skriv din egen milde hu
I min sjel, som jeg deg bringer
Til et evig offer nu.
La din kraft meg stetse røre
Viljen din å se og gjøre!

At den Hellige Ånd også har en lærefunksjon, finner vi klart uttrykt i Skriften: ”Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”. (Joh 14, 26). Dette gjenfinner vi også i Brorsons salme som i den danske originalen går slik: ”Dyre Lærer, HErrens finger / Skriv dit eget milde sind / I min siel, som jeg dig bringer / Til et evigt offer ind / Lad din kraft mig stedse røre / Hvad du vil, at see og giøre”.

Vi siterer strofe fire (LK):

La din ild min sjel opptenne,
Smelte hjertets sne og is,
At jeg dag og natt må brenne
Av min Jesu lov og pris!
Sett min ånd i troens lue,
Syndes rett med makt å kue!

Her har LR slått sammen strofe fire og fem. De to siste verselinjene er hentet fra slutten av strofe fem i den opprinnelige teksten som går slik: ”Gjør meg sterk i dødens krige / Før meg så til himmelrike!” Vi har derfor sitert salmen etter gamle Landstad som nesten ordrett følger den danske originalutgaven. Og vi ser her at Brorson bruker ord og uttrykk både fra Bibelen (ild, troens lue, salve) og fra naturen (sne og is). Dette skaper nærhet og en forståelse av at salmen angår også oss i dag: ”La din ild min sjel opptenne / Smelte hjertets sne og is”. Samtidig bruker han i siste strofen ”salven” om den Hellige Ånd. Det minner oss om kongen i den gamle pakt som ble salvet med olje og innviet til sin gjerning på denne måten. Det samme skjedde med Jesus. Han henviser til dette under fotvaskingen og salvingen av hans føtter. Dette danner bakgrunnen for begynnelsen av siste strofen: ”La din salve i meg flyte / Vi meg til ditt tempel inn”. Som troende er vi et tempel for den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe fem (LK):

La din salve i meg flyte,
Vi meg til ditt tempel inn,
La min sjel i deg seg fryde,
Ha din himmel i mitt sinn,
Gjør meg sterk i dødens krige,
Før meg så til himmerike!

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Cyberhymnal
Brorson på Danske Salmebog Online
Brorson på Arkiv for dansk litteratur

Apostlene satt i Jerusalem.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av NFS Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 221 med åtte strofer. Den danske teksten er Apostlene sad i Jerusalem og vi finner salmen i Dansk Salmebog som nummer 282 med åtte strofer. Også Landstads reviderte salmebok har salmen med åtte strofer. Her finner vi salmen som nummer 442 og den står plassert under “1. pinsedag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Apostlene satt i Jerusalem
og ventet på Herrens time,
for øret da brått det ringte dem
som tusene klokker kime.

Salmen Apostlene satt i Jerusalem ble skrevet i 1843 og revidert i 1857. I Norge synges den til en melodi av L. M. Lindeman fra 1865. Teksten forekommer første gang i en håndskrevet salmesamling med tittelen Psalme-blade til Kirke-bod. Salmen er opprinnelig på 12 strofer, men både den norske og danske salmeboken har trykket den opp i forkortet form.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det rørte dem alle så underlig,
det var ikke før opplevet;
der taltes om dem i himmerik,
der ble deres navn oppskrevet.

Grundtvigs originaltekst er skrevet som en samtale mellom Faderen og Sønnen. Dette aspektet finner vi ikke i dagens versjon og det er litt synd. På den måten mister vi noe av spennvidden i salmen. Den opprinnelig konteksten i salmen er fjernet. Vi forstår tidens krav om at salmene skal være korte og velformulerte. Men det spørs om vi ikke mister noe av salmens originale kraft på veien. Flere salmer hadde derfor trolig vunnet på å bli ført tilbake til sin opprinnelige form.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Der taltes om dem som livets ord
nu skulle med kraft forkynne,
om himmelgleden ved Herrens bord,
som skulle på jord begynne.

Grundtvig utfører et tankeeksperiment som ikke er kommet med i vår salmebok. Det forhandles mellom Faderen og Sønnen i himmelen. Temaet er menighetens skjebne her i verden. Faderen mener at det får greie seg med en flokk engler til hjelp for menigheten: “Gud-Fader, Han sagde: er det ei Nok / Til Fred og Fryd der nede / Jeg sender din Kirke en Engleflok / At synge med Folk og bede”. Vi finner selvfølgelig ingen bibelsk begrunnelse for dette. Men kanskje det likevel kan fortelle oss noe om Grundtvigs storhet som pinsens salmedikter fremfor noen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da hørtes på Sion der sus og brus,
Guds time, nu var den slagen!
Med kraft fra det høye det lave hus
ble oppfylt på pinsedagen.

Sønnen svarer Faderen slik: “Vor Frelser, Han svared: Du veed det bedst / Hvorfor jeg paa Korset døde / Det var for en glædelig Pindsefest / Saa Hjerter og Tunger gløde”. Sønnens viktigste argument i forhandlingene med Faderen, er Åndens lys over Jesu død på korset. Her holder det ikke med en flokk engler. Menigheten trenger Åndens hjelp og veiledning til å fortstå Kristi forsoning.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Da viste seg tunger som ild og glød,
Guds Ånd la dem ord i munnen.
På folkenes tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig, men ens i grunnen.

Faderen gir Sønnen medhold. Skal hjertene bli satt i brann, og sjeler bli vunnet for himmelen, så trenger menigheten den Hellige Ånd: “Gud-Fader, Han sagde: velan, min Søn / Skal Hjertet for Himlen brænde / Livsaanden, som luer hos os iløn / Maa Ilden paa Jord optænde”. Faderen går med på at den Ånd som utgår fra Faderen og Sønnen, også blir utgydt på jorden. Siste strofen som er strøket i den norske salmen, går slik i original: “Den Aand, som nu kun er min og din / Vi maae da med Smaafolk dele / Ug skiænke dem lidt at den søde Vin / Som fryder os i det Hele”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tentes på jorden det lys fra Gud
som siden lik sol har strålet,
hvor levende røster Guds nådes bud
forkynte på modersmålet.

Den bibelske begrunnelsen for salmen finner vi blant annet i Ap 2,1-11: “Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»” Det er altså noen mer enn vanlig tungetale vi er vitne til her. Hver enkelt som var til stede, hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og har vi til nu med det store ord
som stammende småbarn strevet,
av himmelens ild som kom til jord,
vi har dog en gnist opplevet.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble født i 8. september 1783 i Udby på Sjælland i Danmark. Faren var prest og sønnen fulgte i hans fotspor og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Københavns i 1803. Deretter arbeidet han først som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808 og fra 1808-1811 som historielærer ved Scousboeske Institut. I 1810 avla han sin praktikumeksamen og virket så i to år fra 1811-1813 som farens kapellan i Udby. Etter farens død i 1813, gikk det mange år før han fikk seg nytt embete. Men fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København. Grundtvig døde 2. september 1872, nesten 89 år gammel.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den gnist den ulmer hos oss ennu,
oppblusser òg i Guds time;
så gladelig rinner det oss i hu
at himmeriks klokker kime.

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Apostlene satt i Jerusalem i original
Grundtvig på Danske Salmebog Online

Sannhets tolk og taler.

Salmen er skrevet av Benjamin Schmolck i 1715. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 214 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 437 med syv strofer. Salmen er en av våre aller mest kjente pinsesalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sannhets tolk og taler,
trøst i sorgens daler,
råds og styrkes Ånd,
sterke guddomsfinger,
fredens overbringer,
liv i dødens land!
Gi oss kraft
og livsens saft,
la oss eie himmelens glede
Rikelig her nede!

Den tyske originaltittelen er Schmückt das Fest mit Maien. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 433 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Sørgendes Husvaler. Salmen er opprinnelig på ni strofer. Landstad strøk strofe en og lot i stedet salmen ta til med strofe to i den tyske teksten som begynner med Tröster der Betrübten. I tillegg ble strofe seks og syv slått sammen til en strofe og dette er blitt stående for ettertiden. Salmen er plassert under “1. pinsedag” som i LR, men i den siste salmeboken er første og andre verselinje byttet om.

Vi siterer strofe en (LR):

Sannhets tolk og taler,
Sørgendes husvaler,
Råds og Styrkes Ånd,
Sterke guddomsfinger,
Fredens overbringer,
Liv i dødens land!
Gi oss kraft
Og livsens saft,
La oss all din himmelgave
Overflødig have!

Benjamin Schmolck var en tysk prestesønn, født i Brauchitschdorf i Schlesien 21. desember 1672. Han mistet sin mor da han var fire år gammel, men hans far oppmuntret ham til studier. Etter at Benjamin hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Liegnitz, studerte han fra 1693 til 1697 teologi ved universitetet i Leipzig. Benjamin Schmolck ble i 1702 ordinert som diakon ved Friedenkirche i Schweidnitz. Fra 1708 ble han utnevnt til erkediakon og i 1712 forfremmet til senior diakon på samme sted.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss glød på tunge
til å tale, sjunge
Herrens pris på jord!
Gjør til bønn oss rede,
selv du for oss trede
frem med skjulte ord!
Gi oss mot,
vår talsmann god,
gi oss kraften fra det høye,
trøst oss i vår møye!

Benjamin Schmolck ble tilsatt som sogneprest i Fredskirken i Schweidnitz i 1714. Han kom til å oppholde seg for resten av livet her. Men livet var fullt av mange sorger. I 1716 ble byen ødelagt av brann og mange av dem som stod ham nærmest døde. Han mistet også to av sine døtre. Og en søndag i 1730 blir han selv rammet av sykdom. Benjamin Schmolck blir delvis lammet, men fortsetter tross store smerter sitt arbeid inntil han får slag fem år senere. Etter dette er han lenket til sykesengen i to år, lammet, blind og stum. Han fikk likevel besøk av folk som kom for å bli velsignet av ham. Benjamin Schmolck døde i Schweidnitz på årsdagen for sin bryllupsdag, 12. februar 1737, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmellys la skinne!
Nådebrønn, la rinne
vann for tørstig sinn!
Nådesalve, leg meg!
Himmelmakt beveg meg,
led til Gud meg inn!
Meg omskygg,
Guds tempel bygg,
slik at alterilden brenner
når jeg Gud bekjenner!

Benjamin Schmolck var en elsket prest og en fredens mann som ikke likte stridigheter. Likevel var hans tid preget av kamp og mange kirker ble ødelagt av jesuittene. Men Benjamin Schmolck fortsatte sin prestegjerning og han skrev salmer. De fleste av hans salmer og åndelige sanger finnes i forskjellige bøker utgitt fra 1704 til 1734. Schmolck skulle bli den mest populære salmedikteren i sin tid og er blitt kalt både for “den andre Paul Gerhardt” og “The Silesian Rist”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fyll med ånd vårt virke,
sign oss i din kirke,
led i lys oss frem!
Hjelp oss i vår jammer,
gjør vårt hjertekammer
til et lysets hjem!
Løs vår ånd
fra syndens bånd,
la oss fri i Kristus finnes,
til Guds hjerte bindes!

To av hans salmer er foreslått fjernet fra den nye salmeboken som kommer i 2010. Det er salmene Hvorfor sørger du, min sjel og Di tyngre kors, di betre bøner. Benjamin Schmolck hadde fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Går forslaget igjennom, står han bare igjen med en salme i den nye salmeboken. Det er pinsesalmen Sannhets tolk og taler. Vi synes det er litt trist. John Stene skriver at salmene Sannhets tolk og taler og Hvorfor sørger du min sjel hører med til våre aller beste salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi i korset styrke,
lys i dødens mørke,
trøst på trengsels vei!
Løft du til det høye
hjerte, ånd og øye
og forlat oss ei
når i død
og siste nød
Satan skyter skrekk i bringe -
hjelp vi kan ham tvinge!

Salmene til Benjamin Schmolck er preget av dyp religiøs varme og ånder av kjærlighet og hengivenhet til Frelseren. Han har ikke den enkle og konsise stil som vi finner hos Paul Gerhardt og heller ikke hans rike poetiske bildebruk og kraft. Men flere av hans salmer er preget av stor varme og intens følelse, til tross for at mange er av mindre verdi. Han skrev en rekke salmer, særlig i sine senere år, og det synes å ha vært bevisst å produsere mye. Alt i alt skrev han cirka 900 salmer, i tillegg til et stort antall åndelige sanger. Hymnologen, biskop Skaar, hevder at Schmolck skrev hele 1183 salmer og åndelige sanger. Flere av salmene er blitt oversatt til mange språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La oss da så lenge
fast ved Jesus henge,
stå i nådens stand,
at vårt liv forskjønnes,
i det gode grønnes
som et fruktbart land,
til vi når
Guds rikes vår,
Paradisets roser bryter,
evig der os fryder.

Leif Haugen. Bergen, 15. mai 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 276
Salmelid (1997), s. 347
Aasmundtveit (1995), s. 56
Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal
Benjamin Schmolck på Danske Salmebog Online

Faller på deg motgangs hete.

Salmen er skrevet av Johannes Olearius eller også Johann Olearius i 1671. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 462 med tre strofer. Her er tittelen på salmen Aldri blir den sjel til skamme. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 426 med fire strofer og heter Faller på deg motgangs hete. Strofe to til fire i LR er strofe en til tre i NoS. Salmen er opprinnelig på seks strofer og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 427 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: “Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte.” Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter meg i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: “Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud.”

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser eg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: “Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand.” Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: “Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt.” Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Og fra 1664 var Johann Olearius generalsuperintendent Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Leif Haugen. Bergen 14. mai 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Lövgren (1964), sp. 502-503
Rynning (1967), s. 69 og 352
Salmelid (1997), s. 12 og 311
Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Aasmundtveit (1995), s. 41

Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal
Johann Olearius på Dansk Salmebog Online